Det tok visst ikke mange timene før jeg nok igjen kommer med et innlegg. Saktens, i nattens mørke og ensomme timer dukker tankefullheten atter opp. Hvorfor har det seg slik at det man tar seg til er så vanskelig når hensikten er pålagt? Jeg er ikke den som skyr nattens stillhet og har tidligere vist at jeg kan sitte vel og lenge oppe uten problemer. Men hva skjer når jeg inderlig prøver å snu døgnet for å holde ut sommerarbeidets nattevakter? JO, man er trøtt og kjeder seg. Det hele er et underlig fenomen. Lik er min kunnskapstørst enorm om dagen. Når skolens tøyler har sluppet meg fri fra hensikten er jeg ustanselig. Litt snurt på mitt underbevisste jeg og mine egne vegne, velger jeg å lene meg tilbake og blogge over det. Hva er vel denne ugunstige uviljens opsternasige oppførsel mot min viljes hensikt?
Det skal sies at Fredrik Thordendals soloskive, Sol Niger Within, gjør godt i ørene i skrivende stund. Dagens nyanskaffede skive redder meg sannelig gjennom nattetimene. Anbefales på det høyeste.
