Livet i Pondicherry

By underlig

Saa er man her i Pondicherry, skolen har begynt og man innser at man allerede har vaert her i en tredjedel av tiden. Det er underlig med det; tidsfordrivet. Det er godt og rolig her. India light, kaller vel egentlig de fleste det, men det er helt ok naar man skal prove aa konsentrere seg om studier. Det er helt greit at det ikke er like mye tuting, like mange tiggere eller like mye folk (kuer, hunder, rickshaws, biler, geiter) og kaos som det er ellers. At det er mulig aa faa tak i ca. grovt brod her i byen er meg heller ikke i mot, dog jeg elsker den indiske maten.

Studiesenteret er saerdeles behagelig. Jeg tenkte det ville vaere flott, men ikke saaaa flott! Vi gaar over en bro for aa komme dit, og da lyser sanden, palmene, hengekoyene og bungalowene mot oss, flott residert ved vannkanten. Bare lyden av vann, vind og sirisser hoeres, samt et og annet bryllupskorps og noe fyrverkeri i det fjerne innimellom. Jeg klager ikke.

Jeg har satt meg til maal aa laere meg aa knyte saree naar jeg er her da. Jeg har gaatt til anskaffelse av dette tradisjonelle indiske kleasplagget som de fleste indiske kvinner bruker til daglig. Sannelig er det ikke enkelt aa surre paa seg 7 meter silkestoff alene. Jeg trenger nok timer med oving, for aa si det slik. Men folk her er jo svaert saa villige til aa hjelpe en!

I dag var vi paa fjelltur opp til et fort et par timer utenfor byen. Ufattelig fascinerende fjell som jeg egentlig heller ville kalt gigantiske steinroyshauger i ellers flatt landskap. Det er heeelt sikkert noen guder som har plassert de der. Paa bussen til og fra benyttet jeg sjangsen til aa hoere paa musikk. Jeg kjoepte meg en indisk contemporary drum’n bass skive av Talvin Singh paa anbefaling av en brite i Mumbai. Endelig fikk jeg hoert paa den, og sannelig om jeg foelte meg som satt inn i en episode av Lonely Planet ved synet av alt som passerte utenfor vinduet. Det var ganske finurlig.

Men naa skal jeg avslutte. Jeg har en avtale med Beate om aa spise vannmelon paa hustaket foer jeg tar kvelden. (I gaar laget forresten Beate en fantastisk vannmelomhjelm. Veldig kledelig. Jeg har desverre ikke noe bilde). Vi hamstret akkurat vannmelon, galiamelon, lichi, guleroetter, neper, agurk og papaya til 68 rupi paa nabosjappa. Hoi, hele 10 kroner! I like India!

Skriv et svar