Saa passerer naa dagene i rakettfart enda de telles. Helgen floy fort med sine aktiviteter og ellers fyller naa dagligsagse absurditeter og lesing opp tiden.
Pilgrimsferd
Ved lordagens fullmaane var noen av oss paa pilgrimsferd, noe som var en heller spesiell opplevelse. Det er ikke ofte jeg spaserer tre timer i strekk omkring et fjell, i hvertfall ikke for aa absorbere energien til den hinduistiske guden Shiva (som er fjellet, paa en maate). Det var en underlig foelse aa vaere en av flere tusen som vandret i boenn, omringet av guruer, asketer, cd-sjapper, shivakunst, templer, smaarestaranter og ildsteder under stjernehimmelen. Hvor intens tro kan vaere slo meg da jeg saa en mann rulle bortover i stedenfor aa gaa, rett og slett for aa absorbere mer av Shivas energi fra bakken. Han fikk ogsaa mer smerte for Shivas skyld.
Bryllup
Med smerte i bein og hofter, ikke som i stoel, men som i utslitne sener, kunne soendagen by paa atter nye finurligheter. Det er ikke vanskelig aa faa seg venner her til lands, ei heller aa bli invitert i bryllup. Jeg gikk bare til fotografen for aa ta passbilder, og vips saa hadde jeg en innbydelse i lomma. Jeg tok med meg jentene (Beate, Ida og Trine), kledde meg i sari og dro avgaarde. Vi hilste foerst paa brudgommens foreldre og fikk servert forrettssnacks foer brudeparet ankom. Mens vi ventet paa brudeparet tilsynelatende konkurrerte to band om oppmerksomheten vaar. De spilte naa i hvertfall samtidig i hver sin ende av rommet. Et klassisk band med en svaert intens klarinettsak (“mhyyyyyy” lyd), samt et indisk synthpopcoverband. Helt jaevlig begge deler, men for de klassiske musikernes aere syntes jeg synd paa dem da de ble utdanka av et syntetisk trommesett og hoylytt gauling. Bryllup ble det naa likevel, og glad er jeg for at jeg ikke var brudeparet. Som hjemme, delte de kaka med hverandre og var saa soete saa, men deretter var det to-tre timer med gratulasjoner, fotografering og gaver med ALLE gjestene. Inkludert oss. Da de brukte tiden paa hilsninger, gikk de andre gjestene ned for tradisjonell brylllupsmiddag (paa bananblad selvfoelgelig). Vi hadde selvsagt faat oss nok av venner. Det er noe eget naar det staar ti utagerende gutter foran deg og konkurrerer om aa faa oevet engelsk med deg mens du spiser, naar man selv proever aa laere seg noen ord paa tamil av sidemannen, ja, ogsaa skulle man jo spise da. Et par av guttene fra skolen dukket forovrig ogsaa overraskende opp paa bryllupet, og naergaaende som guttene er paa hverandre i dette landet, ble vi lettere lattermilde av intimiteten de fikk gjennomgaa av sine nye venner. Jeg sier bare *kosepaa*.
Studier har man jo ogsaa!
Saa, misforstaa ikke og tro at vi bare driver finurlig dank, vi har da skole ogsaa! I massevis faktisk. De to foregaaende ukene hadde vi en ung mann fra PRIO til foreleser. Det var artig og han brukte mange artige laeremaater. Naa har vi faatt en danske til laerer, en viss Herr Madsen fra Nordic Institute of Asian Studies. Han har hittil gitt et saerdeles finurlig inntrykk, kunnskapsrik og ettertenksom som han er, et slags leksikon i grunn. Han har dessuten bart og en dyp interesse for fulgeliv der han staar med ikke bare kikkert, men teleskop og skuer bort mot palmeskogen. Det er sannelig mye rart aa se fra hengekoya. Naa begynner foroevrig gruppearbeidet, der jeg skal samarbeide med to til om konflikten paa Sri Lanka og forholdet melom tamilene og de tamilske tigerne. Gleder meg!
Ogsaa saa mye mer jeg kunne ha sagt a gitt!
