PANG

Det er stille nå;
urolig stille.

Pulserende pinlighet, er det,
som holder pusten
og lengter.
Stille urolig.

Jeg vil ha bråk. Om det så er et slag i magen.

Så det blir urolig;
så det blir stille;
så jeg kan puste igjen.

Impulsiv ordfilosofi med ymse resultat..

Ord. Det er en underlig ting. Ordet ord er egentlig ganske finurlig i seg selv, når jeg kjenner etter. Spesielt liker jeg riktignok hvordan enkelte finurlige ordlyder billedliggjør og understreker ordets betydning. Skompe, er et slikt ord. Å skompe, skomp, har skompa.. Det ligger både schwoop og boink i det. Herlig. La ordet henge i luften og gi det den oppmerksomheten det fortjener. Fantastisk. Man gjør det kanskje for sjeldent: Lytter til ordene og lar seg underholde. Skjønt, jeg gjør det ofte titt stadig og støtt, men det er jo meg. Alltid rom for mer, det er jo uvurderlig festlig.

Vel, så fortsatte jeg tankerekken med en lang liste ord jeg pønsket frem i farten. Plutselig, ja plotselig, slo det meg at jeg heller burde lage et dikt av ordene jeg kom på. Derav resultat helt usaklig poesi, men derimot musiske ord i skjønn forening:

Knøvle og stappe smulen

og sniff på den før du spiser den av gaffelen,

den fiffige duppeditten!

Forsiktig! Ikke skomp og vær kløne!

Slik blir det cirka baluba av.

Humbug!? Å nei, du

fjas,vås og vissvass, din snurte nisse!

Blupp, kan en Guppi si, som bobler
men plopp sier bare en noldus som er bajas

(og pasta på tallerken)

Finurlige fjomp, her blir det haraball og ablegøyer! -

på Säfflebussen skal det blingses!

B.I.N.G.O.

Såh, hva er ditt favorittord?

Paranoia

Sentimental journey

through accidental melancoly,

this days potential is

litterally undiscovered.

What is behind the fog

is simply ignored

as it makes things blurry

and sadness is all

whats left.

Fucking boredom.

På avveie..

Krusseduller

og stiplede linjer

ser jeg på kartet over

grenseland.

Orientering er visst ikke min sterkeste side.

Jeg leter etter

lysløypa.

Unnskyld, har du kompass?