Lykksalig, er jeg (og jeg taler øyensynlig også for de 120 andre oppmøtte), etter helgens spektakulære konsertopplevelse med Farmers Market. Jeg leter etter ord, men navnet er i seg selv den mest overbevisende beskrivelse jeg kan gi, for å skulle karakterisere hva som faktisk skjedde under denne konserten er ingen lett oppgave; det var bare helt dem og intet annet. Og ‘helt Farmers Market’ er fantastisk. Skeivt og uforutsigbart som få.
Jeg har sett to konserter tidligere, og strålende fornøyd var jeg særdeles spent på hva de skulle klare å levere denne gangen. Jeg hadde fått med meg hele familien, og til og med Emilys mor, til å overvære dette, for dem, uante-sære-innfallet-av-en-musikalsk-underlighet, og jeg håpet at de ville klare å overbevise dem. Jeg fikk noen underfundige “hva i alle dager er det du har dratt oss med på blikk” under første låt, tilbakeblåst av en pangstart med ekte bulgarske folketoner i speed-tempo. Men, bare vent, tenkte jeg – og jeg skal jeg si de fikk revurdert førsteinntrykket av folkemusikken raskt nok, da trampeklappen sto i fra ende til annen. Orkesterleder, Stian Carstensens, humoristiske briljans var på plass fra første stund, og fulgte på med lydjusteringsinnstrukser i en slags rytmisk sang, innrammet i henvisninger til o-fag. Og vi liker o-fag-humor. Musikalsk utviklet resten av konserten seg til et eneste gigantisk innfall, hvor spontanitet, improvisasjon og spilleglede oste i største iver og trollbandt musikerne selv, så vel som publikum. Man vet aldri hva som skjer på Farmers Market konsert: Musikken skapes i øyeblikket og jeg kan vanskelig se for meg at det er mulig å gjøre det bedre. Det er en eneste stor nytelse å kikke på Stian der han sitter med trekkspillet med lysende øyne og kikker rundt på kollegene sine “hahaha! hva faen er det du gjør, det der var bra!”, også kaster han seg omkring, full av ideer, og tar tak i gitaren, eller fløyta, eller banjoen, eller steelgitaren, eller synger rytmer, roper jihaaaa eller drar en spøk – fullt tilstedeværende, det er sikker og visst.
Men Stian skal ikke ha æren alene i dette unike bandet på fem. Trifon Trifonov på saksofon briljerer med sine bulgarske toner (evt. svenske lovbrudd på de bulgarske), Finn Guttormsen med sine alltid skeive(-re) bassganger, og trommeslager Jarle Vespestad like synkopert. Ved Carstensens vestre side, har vi også gitarist, samt strupesanger, kordame og tidenes sviske-maker, Nils-Olav Johansen. Denne gangen utviklet et av hans innfall i rytmisk strupegnål seg til en slags hurtig samtale med Stian, der kun enkelte ord var hørbare, men det avsluttende “Da så”, fikk resten av publikum, som ikke allerede var revet med, til å felle lattertårer.
Etter et par faste innslag – nå også skeivere enn før – skulle man tro at konserten ikke kunne bli bedre, men med gjesteopptreden av Arve Henriksen, en trompetist som for anledningen tok rollen som joike-jodler, intensiverte improvisasjonen til nye og uante høyder. De reneste toner fra belg til himmels lirte han av seg til Farmers komp og publikums gjentagende forsøk. Med denne galningen på scenen, tok showet også plutselig helt uante vendinger i det han rev av Carstensen skjorta og pisket han med den. Ingen visste sannelig hva de skulle tro, men lo godt, det gjorde de. Kanskje ikke noen vanlig Farmers Market opptreden, men derimot er det hevet over all tvil at de aldri slutter å overraske. Mot slutten av det hele, endte en improvisasjon overraskende over i låta-man-ikke-kødder-med-uten-å-kunne-det, nemlig Pink Floyds Another Brick in the Wall. De så faktisk overrasket ut selv og, og tro meg, om det var én ting jeg ALRDI(!!!) trodde jeg kom til å høre, så var det nettopp denne låta i DDE versjon. Det fikk jeg nå servert på gullfat. Så hardt har jeg aldri ledd – da ble det liv ja! Som om vi ikke slet nok med å holde oss oppreist på stolen på dette tidspunktet, så toppet avslutningen seg med å gli ut i metall og hardcore trekkspill, raskere enn noen gang. Med dette var det over og ut med Farmers Market for kvelden, med uslåelig seier i sjangerbingo og suverent samspill. Tilbake satt et måpende og fortumlet publikum, etter to og en halv time med helt Farmers Market. Man vet aldri hva som skjer på konsertene, og det er akkurat slik vi liker det.
Siden konserten har mamma og pappa prøvd å verve alle besøkende.
