Arkiv for kategorien ‘Vissvass og annet fjas’

I ordets rette forstand..

juli 2, 2007

I en fremlagt artikkel på pauserommet i natt kom jeg over to festlige begreper i første avsnitt. Først og fremst var det ordet ‘postal’, som i ‘min postale karriere’. Et ganske merkelig ord, som man har bruk for alt for sjeldent. Jeg kjenner jeg får utviklet mitt ‘postale jeg’ i sommer. Nummer trenger inn i mine ymse bevisstheter og oppsøker meg spontant, med eller uten min vilje, og andres. Bedre var riktignok det andre ordet, nemlig ‘rampekoordinator. Dette begrepet henspeiler nok på noe langt mindre spennende enn hva fantasien begjærer, men det betyr ikke at det er forbudt med tankespill. Begrepet rommer jo mange muligheter. Osama Bin Laden? Bush? Jeg skulle likt å høre begrepet i Nokas-sakens rettssaler..

Apropos koordinasjon, klarte jeg å gjøre noe rimelig ukoordinert og ganske teit her om dagen. Jeg gjorde noe så enkelt som å støvesuge. At vanlig støvesuging kunne skape en så forbanna latterlig historie hadde jeg ikke tenkt meg med det første, egentlig. Først og fremst ville jeg nå ha vekk hybelkaniner som vanlig dødelige, men å få bort andre krypende vesner fra kroker og kriker var aksjonens ondskapsfulle side. Jeg lot dragsuget sluke tre levende edderkopper, samt en allerede død stankelben, og var rimleig fornøyd med fangsten. Mitt eget latskap kombinert med støvesugerns hunger, gjorde riktignok at fangsten ble litt større enn planlagt. Frekk som faen, var den, og slukte en truse som lå på gulvet. En god en, til og med! FOPP, sa det, og den var borte vekk. Etter tre døde edderkopper, en død stankelbein og et uant anntall hybelkaniner konsumert, var ikke det å leke kirurg i støvesugerens innvoller førsteprioritet for å vinne tilbake det tapte. Det fristet litt mer etter at jeg klarte å gjøre noe så teit som å støvesuge i en nesten tom skuff, nesten tom. I den lå det noe så absurd som et fingerdukkespøkelse med gult hår og lilla slips. Tror du ikke støvesugeren frotset i seg det også? Joda.

Jeg har akkurat lest ut en bok, der sjebne og død tar del i tema. Hvem skulle tro at en lat Kjersti med grådig støvesuger skulle avgjøre tre edderkopper,  ei truse og et fingerdukkespøkelses skjebne en rastløs kveld i juni?

Sånn kan det gå.

Så mye for ingen ting (enda)

oktober 10, 2006

Idag hadde vi et pingvn-møteskilt på døra da vi hadde møte. Det var ikke jeg som hang det opp, og det var faktisk en professor som hadde laget det, det var altså ikke meg det heller. Jeg, derimot, føler  meg som en dverg i dag. Kjempedverg. Jeg føler meg som en dverg som ikke når opp til stanga for  å henge opp dusjforhenget, for å si det sånn. Selvsagt, et dusjforheng dvergen har laget selv. Provoserende nok, er jeg som dverg omringet av høye mennesker, som går forbi en dverg med selvlaget dusjforheng. Desto mer frustrerende, finnes det ett unntak av et høyt menneske som henger opp én av knaggene på forhenget og går videre. Så står man der, som dverg, hjepesløs med  dusjforhenget i henda, armene i været og tærne i bakken. Ikke kommer man seg noe sted med den ene kroken hengende i stanga og arbeidet i henda, og man tenker:

Her har jeg laget et dusjforheng, men IKKE FAEN om jeg skal få bruke det.

Pingviner ser i det minste bra ut.

Gullsnacks, for å si det sånn..

juli 24, 2006

Natt til lørdag var en stille dag på jobb. Etter saaakte sortering og mange, lange pauser var vi ferdig en halvtime før. Stille tid betyr riktignok mer tid til samtale. Samtaler om natten kombinert med overtrøtthet har hos meg gjerne to utslag: 1) Totalt usaklighet 2) Ufattelig dypt filosoferende. (Se vennligst bort fra fnis og latter som er et mer eller mindre konstant tilstandssyndrom) Vel, i dette tilfellet falt det vel ikke overraskende over i førstnevnte. For det første har jeg og en herre med uvisst navn (gikk det opp for meg nå) anslått den nye trenden som vil ta over for jo-jo’en, nemlig fingerbølltriksing. Lars kan slutte å være tøff i dress, vi har fingerbøll og stempel. Oransje gummi-fingerbøller kan brukes til mer enn å sortere post skal jeg si!

Likevel, dette er ingenting i mot vår neste idé i vår karriere som produktutviklere. Hvor mange har hatt akvarium? Vel, hvor mange har hatt gullfisk? Gullfisk som dør. Ja, slik er det nå bare. Dermed skalkeskjulet: Gullfiskbegravelsesbyrå. Du ringer, vi bringer..gullfisken hjem (igjen)… Sprøstekt gullfisk, sikkert veeldig godt. Fremtidens lørdagsgodt type Gullsnacks. Se for deg posen: GullSnacks, joda en suksess. Selv om begravelsesbyrået som skalkeskjul er en anelse uetisk (men hvor mange store bedrifter er tvert igjennom etiske i dag?), er det riktignok med hensyn til de avdøde gullfiskenes nærmeste, gjerne barn i alderen 3-10 år, å avlede at de spiser sin egen fisk til lørdagskosen. Hvordan skal man ellers få barn til å spise fisk? Snacks glir lettere ned enn kokt torsk. Det gjør også ferdig snacks, ikke din egen lille Bernie. Det etiske i det hele er at fisken tross alt har fått leve et fritt liv. Jo tenk, selv i en fiskebolle, med tanke på at gullfisken ryktes å ha tre sekunders hukommelse (Apropos, kjipern å være gullfisk med fremmedfrykt og frykt for nye steder.) Altså avler vi ikke opp uskyldig gullfisk til grusom død, men er avdøde gullfisks frelsere fra dospylern. Obs: Forretninghemmeligheter er til for å være hemmelig. Vi må ikke si dette til noen, tenkt den dagen barnet finner ut at nissen ikke finnes. Hvordan blir det ikke da når de har spist sin egen Bernie? hsssjjjjjj….

Mitt liv i sangtitler.. (forhåpentligvis ikke. Helvetes i-tunes.)

juni 22, 2006

Så mange andre har gjort det, og jeg klarte ikke lenger å motså fristelsen. Resultatet av shuffel'n var riktignok ikke alltid det mest lystige. Jeg tror jeg må begynne å høre på mindre skummel og abstrakt musikk.

1. How does the world see me?

Tool – H (Oi..sensur allerede fra første spørsmål?! :l)

2. Will I have a happy life?

Turdus Musicus (=Nattergal) – Rockstar (Yeah, rocka på!)

3. What does my friends really think of me?

Godsmack – I fucking hate you (Nemmen, va trävligt!!)

4. Do people secretly lust after me?

Fredrik Thordendal – ..och stjärnans namn var malört.. (Tidenes unnasnakk…?)

5. How can I make myself happy?

King Crimson – Book of Saturday (Hm.. Hvis jeg skal leve livet slik jeg gjør på lørdager blir jeg jo nærmere alkis..:O)

6. What should I do with my life?

Fredrik Thordendal – The executive furies of the Robot Lord of Death.. (Ohoi. Muhahahaha….?:l)

7. Will I ever have children?

Bad Religion – Million Days (Jeg er ingen jævla Guppi-fisk da!!)

8. What is some good advice for me?

Fredrik Thordendal – Bounsing in a bottomless pit (Apropos)

9. How will I be remembered?

Opeth – An Apostle In Triumph (Såklart..)

10. What is my signature dancing song?

Atomic Swing – Too Late To Exit (Keep on dancing, der har du meg i et nøtteskall ja…)

11.What do I think my currently theme song is?

Tool – Schism (……)

12. What does everybody else think my theme song is?

Future Sound of London – Lifeforms (Jeg kan jo kanskje virke litt abstrakt til tider..)

13.What song will be played at my funeral?

Bo Kaspers Orkester – Satsa Några Kronor På Mig (Dårlig deal må jeg si)

14.What type of men/woman do you like?

Bad Religion – 21st Century Digital Boy (HAHA, så datanerd skal jeg aldri bli)

15. What is my day going to be like?

Tool – De Eier Von Satan (Hørtes ikke særlig bra ut..:l)

16. Would be my wedding song?

Camille Saint-Saëns: Carnaval Des Animeux: Pianistes (Jasså, ja. Dyrenes Karneval..)

17. Will be the last words coming from my mouth?

Interpol – C'mere (Jau.. It's way too late..)

18. Will be the first thing to say to my unknown love to come?

Bo Kaspers Orkester – Köbenhavn.. (Bare det ikke blir en danske:O)

19.Will be the song I sing to my lover on the first date?

Fantomâs – Twin Peaks – Fire Walk With Me

20. Will be the song my lover sing to me?

Action Figure Party – Action Figure Party (Ikke bare litt, men veldig action figure party..hohoi!)

21.How will my life end?

Biosphere – Novelty Waves (Jau.)

22.Will I be reborn?

Pantera – Planet Caravan (Jasså ja! Men da er det jo ingen sak..)

23. Will be my heartbroken song?

Faith No More – King For a Day (Den dagen jeg blir konge….)

 

Konklusjon: Dette skal jeg aldri prøve igjen.

Så det så..

juni 21, 2006

Det var det jeg visste. Det hjalp å sove. Dessuten har det regnet masse. I dag er jeg i godt humør. Jeg har vært med mamma og handlet klær, noe som trengtes ikke bare litt, men veldig. Og da mener jeg ikke som i "jentetrengt", men at det strengt talt var nødvendig. I går natt drømte jeg forøvrig om post. Lenger tid tok det ikke. Nå er jeg ferdig opplært og fra i natt blir arbeidstimene mine plutselig bedre betalt. Det liker jeg.

Ellers. Møysengøyserer og hattifnatter jubler for pingvinens ultrakule gåstil. Vil det si at jeg er møysengøyser eller hattifnatt forresten? Eller en møysenfnatt. Eller kanskje heller en hattigøyser? Ikke vet jeg. Rakkerungene fryder seg iallfall over fornøyelige apekattablegøyer. Å, hurra du nisse. Utspekulerte smådjevler er det nok av. Rokokkokongens kompliserte forhold til kronprinsessens mangel på kvalitative utsagn var dessuten utilgivelig usaklig. Ok, det sa jeg bare fordi jeg syntes rokokkokonge var et artig ord. Utilgvielig og usaklig i samme setning! HAHA! Dummeste jeg har hørt. Fire gummistøvler i hånden er ikke bedre enn to på beina når det regner. Over og ut. Det er sol.

Udefinerbare sinnstilstander..

juni 19, 2006

I dag har skyene hengt over Hamar by, svarte, kompakte og regntunge. Men det har ikke regnet, med unntak av noen beskjedne smådrypp. Det er som om de ikke får det til. Vil, vil, men får ikke til. Akkurat slik har jeg følt meg idag også. Da jeg våknet i ettermiddag var det med en ubeskrivelig tung og kjedsom følelse, og jeg har ikke på noen måte klart å få den vekk i løpet av dagen. Jeg prøvde å lese, men konsentrasjonen strakk ikke til. Jeg forsøkte å spille gitar, men lydene som kom frem var slett ikke tilfredstillende. Jeg har prøvd å skrive, men jeg finner ikke ordene. Jeg har hørt på musikk, men den har ikke appellert. Er mangel på konkretisering av følelsen grunnen til at den ikke blir borte?

Jeg undres hva det er med slike udefinerbare sinnstilstander. De går ikke bort med mindre man får utspill for de, eller sover de vekk. Det kommer vel av kjedsomhet, men hvorfor er alt så kjedelig akkurat i dag? Jeg ser ingen grunn til at det å lese bøker eller spille gitar burde være mindre meningsgivende i dag enn ellers. Altså, om kjedsomheten ikke ligger i mangel på det meningsgivende, må det vel ligge i humøret. Men hvor kommer humøret fra? Jeg bare våknet med det i morges. Humør er følelser. I sommerferiens unntakstilstand av en livssituasjon kan det vel mistenkes at dagens svarte følelse oppsto på grunnlag av øyeblikkets underskudd på sosial atferd. Denne forklaringen er likevel ikke oppklarende nok med tanke på humør-spørsmålet. Slikt humør kan oppstå selv i de stunder hvor alt egentlig burde holde meg tilfreds og vel så det. Så hvor kommer det fra?! (Kommentar: GÅ VEKK!) Nok om det.

Sånn. Det hjalp. Litt. Gledessprederen. Nå skal jeg snart kaste meg over en film. Jaggu.

Døgnvill syklist og 2640 Vinstra..

juni 17, 2006

Klokken har passert 16.14 med hele tre minutter og jeg sto opp for en time siden. Etter min andre natt som flittig postsorterer har jeg sovet bort halve lørdagen og gått glipp av folkefest i Hamar by, Dragebåtfestivalen. Å, det var synd. I dag tidlig når jeg karret meg oppover kilomtersbakken fikk jeg følge på vei hjem fra jobb. Det var en noe lubben kar på sikkert snart 50. Obejkt meget muligens rammet av midtlivskrise og dårlig form. På tirsdag hadde han bestemt seg for å ta i fatt sykklen på jobb. Eller kanskje det var kona som mente det. Hva vet jeg? "Sykler du helt opp?" spurte han. "Jeg gjorde det i går", sa jeg. Han hadde trillet. Pustende, pesende hang han nå på. Helt opp. Jeg visste ikke riktig om jeg skulle få dårlig samvittighet eller tenkte "HAHAHAH, dette har du godt av gamle far!" Det falt vel helst på det sistnevnte. Det lå i luften at han han faen ikke skulle være noe dårligere enn denne unge, spreke (HAHAHA, right) ungjenta. Først når vi kom over kneika og nedoverbakkene ventet på oss (eller det var vel helst vi som ventet på de. Veldig.), smilte han igjen. Stolt, smilte han. Jeg lo litt inni meg.

Så la jeg meg. 06.00. Det pulserte i kroppen og jeg var oppspilt etter arbeidet. Fra et heidundrande stress til total stillhet. Igår gikk det fint. Jeg husket ingen tall enda. Men i dag var det eneste som surret i hodet før søvnen: 2635 Tretten, 2670 Otta, 2686 Lom, 2609 Lillehammer, 2607 Vingerom, 2882 Dokka, 2653 Vestre Gausdal, 2682 Lalm. Jeg kjenner jeg er glad jeg ikke husker hva jeg har drømt i natt. Men tro meg, når jeg våknet igjen….2640 Vinstra..

Frykt

juni 15, 2006

Denne dagen ser ut til å bli tilegnet barndommen. Vel tilbake i huset hvor jeg vokste opp, dukker det stadig frem nye finurlige sitater fra en noe yngre Kjersti. Fem og et halvt år gammel har barnehagetanten sitert meg om mine frykter:

Hvis noen bygger og graver i gata, vil jeg ikke lene meg over. Da er jeg redd jeg detter nedi, fordi jeg ikke vil komme meg opp igjen.

Jeg er redd når jeg er i mørket.

Jeg er redd den nye selvlysende senga mi, og bildene på rommet mitt.

Og jeg er redd nye møbler.

Rasjonelt.

Det beste jeg visste å spise var tilføyeligvis: Popcorn, grøt og sjokolade.

Om to timer begynner min første vakt som postsorterer. Våken i mørket og hjem når det blir lyst. Jeg kommer nok ikke til å spise hverken grøt, sjokolade eller popcorn. Jeg kan forøvrig også slippe tanken på å legge meg i en selvlysende seng når jeg kommer hjem. Ser ut til at det eneste jeg må frykte er store svarte hull langs veien.

Skøsse som gikk i barnehagen og var liten og gikk på butikken alene

juni 15, 2006

Det er underlig hvordan barns syn på verden kanskje er noe mindre komplisert enn de voksnes oppfatning. I går kom mamma over en fortelling hun hadde sitert meg en gang før jeg begynte på skolen. Fortellingens underskudd på noe som i det hele tatt kan kalles klimaks gir meg en viss følelse av at det var greit at jeg la opp forfatterkarrieren. Likevel synes jeg fortellingen har sin finurlige sjarm. Den er virkelig så latterlig dårlig at det er underholdende. Det er synd dere ikke får se fargeklattene av noen illustrasjoner. Tittelen lyder som innleggets overskrift. Pass på å ikke dette av stolen i tilfelle søvn. Leseren er herved advart.

Skøsse (Gudene vet hvor jeg fikk navnet fra?!) var hos farfar og Skøsse spurte om han kunne gå på butikken hvis det var noe han kunne kjøpe. Og farfar sa at det var det. Farfar skrivde opp en lapp om han skulle kjøpe. Så gikk han til butikken. Da han var framme til butikken bandt han hunden i porten til butikken, og gikk inn døren. Så gikk han inn døren på butikken. Så leste damen hva som stod på lappen. Hun leste mjølk og mel og sukker, egg, fløte og poser med fuglenøtter og litt mere fuglemat. Butikkdamen spurte hva slags fuglemat. Skøsse svarte ikke for han ikke tørte. For han var for sjenert. Og så leste damen videre. Damen spurte om han var sjenert. Da sa sun: “Skal jeg hjelpe deg å finne resten av sakene som du skulle kjøpe?” Da leste damen videre hva han skulle kjøpe. Da leste damen brunost og gulost, og så to brød. “Å, ja – det koster 5 kroner og en femtiøring” og så svarte damen: ” Skal du ha en pose til sakene?” To poser mente hun til sakene (Doh. Såklart!). Da begynte damen å pakke sakene oppi, og sa “Ha det”, men Skøsse svarte ikke att. Damen sa om han var sjenert igjen, men da gikk Skøsse akkurat ut av døra igjen. Da gikk han til porten og bindte opp hunden og gikk.

På hjemveien så han en katt og Skøsse løpte og løpte etter. Så gikk han seg bort. Skøsse tenkte: “Heldigvis at det kom en dame” og så gikk han bort til damen. Skøsse tenkte: “Bra at hun stoppet”, for at hun ventet på bussen og da spurte Skøsse om damen kunne følge Skøsse hjem. Da sa Skøsse hvor gaten hans var. og da sa han Olavsvegen 52 og det var der gata hans var. Da skjønte dama hvor gaten hans var. “Heldigvis”, tenkte Skøsse, “da visste damen hvor gaten var. Og så fulgte damen han hjem.

(OBS: Uventet vending!:D)

Og så var Skøsse heldigvis hjemme igjen hos farfar. Så sa farfar “det er jo farmor som fulgte deg hjem!”

- “Neimen, jeg er jo hjemme, da slapp jeg å ta bussen”, sa farmor. Farmor hadde kjent igjen farfar og farfar så jo egentlg at det var farmor. Men skøsse syntes det var litt rart at han ikke hadde kjent igjen farmora si. For hun var jo så gammel! Men det var jo egentlig for det var så lenge siden han hadde sett a!

Så sa Skøsse at det var på tide å dra til barnehagen. De dro til barnehagen og så dro de tilbake for barnehagen var stengt. (oh my, oh my! Hvordan skal dette ende?) Da dro de hjematt. “Men”, sa farmor “hvorfor kommer dere alt nå?” – “Jo”, sa Skøsse “for barnehagen var stengt”. “Åja”, sa farmor. Da tenkte farmor at det var på tide å lage middag. Så spurte Skøsse hvor mye klokka var. Klokka var seks. Sa måtte han se på barne-tv. Men så var barne-tv ferdig og da måtte Skøsse legge seg. Og da leste farmor en spøkelsesbok som hun hadde begynt, men den syns Skøsse var så skummel. Så la formor og farfar seg også. Og så var det neste dag.

Først spiste de frokost og så skulle farfar lage fuglehus og så skulle Skøsse få lov til å legge oppi fuglemat når fuglehuset var ferdig. Og så var fuglehuset ferdig. Og så puttet Skøsse oppi mat. (For å si det sånn.) Da han var ferdig kom mor og far. Og så sa mor at hun hadde en overraskelse, – nei to overraskelser, til Skøsse i bilen. Så gikk han inn i bilen og så sa mor at det var på tide å kommeseg hjem og få lagt seg. Og så sa Skøsse når mor kom inn i bilen: “Har du hatt den i maven?”. -”Ja, jeg har hatt den i maven.” -”Så koselig”,sa Skøsse “det skal bli fint å få en lillesøster eller lillebror.” (Jeg mistenker at lille barnet har misforstått noe her?) Og så dro de, men så var de hjemme, og så åpnet de opp bagasjen og så sa mor og far at gaven var til deg og da pakket han opp den, men døren var oppe (Whoooot?!?). Så gikk han inn og pakket den opp (igjen?!), men så sa Skøsse: “Har dere kjøpt hundevalp til meg? Mamma og pappa! Det var jo det jeg ønsket meg! Men dere har jo sagt at jeg ikke fikk lov til å ha en hundevalp.” Og så gikk Skøsse og spiste mat (Javel).

(Spenn fast for avslutningen..)
Så var han ferdig og gikk for å pusse tennene. Og så gikk han i sengen. Så var mor og far og så på TV mens de spiste kveldsmat. Så gikk de og pusset tennene og kledde av seg. Så nusset de før de sovnet (OH MY OM MY!!!) og sa “Godnatt og sov godt”. Og så sovnet de alle sammen. SLUTT.